-
1 skrape
I -en (-a), -er1) царапина, ссадина2) нагоняй, головомойка3) отвальный щит, отвал (бульдозера)4) скребокII -te (-et), -t (-et)1) чистить, скрести, выскребать, скоблитьbukke og skrape (over) for noen — раболепствовать перед кем-л.
2) чесать (обо что-л. - mot)3) очищать, обтирать (обувь от грязи)skrape av — соскребать, соскабливать
skrape én ned — не дать говорить, заставить замолчать кого-л.
skrape sammen — собрать, скопить
-
2 scrape
skreip 1. verb1) (to rub against something sharp or rough, usually causing damage: He drove too close to the wall and scraped his car.) skrape, skrubbe2) (to clean, clear or remove by rubbing with something sharp: He scraped his boots clean; He scraped the paint off the door.) skure3) (to make a harsh noise by rubbing: Stop scraping your feet!) gni, gnikke4) (to move along something while just touching it: The boat scraped against the landing-stage.) skrape5) (to make by scraping: The dog scraped a hole in the sand.) skrape, klore2. noun1) (an act or sound of scraping.) skraping, skrapende lyd2) (a mark or slight wound made by scraping: a scrape on the knee.) skrubbsår3) (a situation that may lead to punishment: The child is always getting into scrapes.) knipe, klemme•- scraper- scrape the bottom of the barrel
- scrape through
- scrape together/upskureIsubst. \/skreɪp\/1) skrapende lyd, skraping2) fordypning3) (hud)avskrapning, skrubbsår4) ( hverdagslig) krangel, bråk5) ( gammeldags) dypt bukk6) (medisin, hverdagslig) (livmors)utskrapning7) ( hverdagslig) tynt smørlag8) ( hverdagslig) klemme, knipe, forlegenhet9) kvaebows and scrapes bukking og skrapingIIverb \/skreɪp\/1) skrape, skrubbe2) ( om føtter e.l.) skrape med• stop scraping your feet!3) skrape, klore, krafse4) ( hverdagslig) gni (på), gnikke (på)5) ( om penn) krasse, skrape6) ( om smør) smøre et tynt lag7) rusle, slepe seg8) spare, være gjerrig9) (slang, om mann) ha samleie med, knullebow and scrape bukke og skrapescrape a living så vidt tjene nok til livets opphold, så vidt å få endene til å møtesscrape along eller scrape by bare så vidt få endene til å møtes, bare klare seg så vidtscrape (up) an aquaintance with somebody skaffe seg forbindelse med noen, forsøke å innlede bekjentskap med noenscrape off eller scrape away skrape\/skave bortscrape one's boots\/feet tørke av seg på føttenescrape out skrape ut\/ren, skrape ut av krafse (ut)scrape (the bottom of) the barrel ( spesielt overført) skrape bunnenscrape through (hverdagslig, om eksamen eller prøve) så vidt bestå, hangle\/slenge gjennomscrape together eller scrape up (møysommelig) skrape\/samle sammenscrimp and scrape spinke og spare -
3 scratch
skræ 1. verb1) (to mark or hurt by drawing a sharp point across: The cat scratched my hand; How did you scratch your leg?; I scratched myself on a rose bush.) klore, rispe, skrape2) (to rub to relieve itching: You should try not to scratch insect bites.) klø3) (to make by scratching: He scratched his name on the rock with a sharp stone.) riste inn, ripe i4) (to remove by scratching: She threatened to scratch his eyes out.) klore ut5) (to withdraw from a game, race etc: That horse has been scratched.) trekke (seg)2. noun1) (a mark, injury or sound made by scratching: covered in scratches; a scratch at the door.) skraping, krassing2) (a slight wound: I hurt myself, but it's only a scratch.) småskramme, ripe3) (in certain races or competitions, the starting point for people with no handicap or advantage.) startstrek•- scratchy- scratchiness
- scratch the surface
- start from scratch
- up to scratchklore--------kloring--------riftIsubst. \/skrætʃ\/1) liten flenge, rift, risp, skramme, merke, skrubbsår2) klor(ing), krassing, kløing3) skraping, skrapende lyd4) ( sport) startlinje5) ( sport) scratch (også golf), start uten handikap, forsprang6) ( slang) penger7) flaks, svinehell8) tilfeldig sammensatt lag9) (slang, om vulva) hakk, sprekkbring someone up to scratch få noen til å holde mål \/ oppfylle kravene få noen i slag, få noen i god formcome to (the) scratch komme til stykketcome up to scratch eller be up to scratch være i fin form, være på høyde med situasjonen, ta sin tørnescape without a scratch komme helskinnet unna, komme fra det uten en skrammegive oneself a good scratch klø seg skikkeligkeep someone up to scratch holde noen i ørene, få noen til å yte sitt bestestart from scratch begynne helt forfra, begynne på bar bakke starte på like fot med de andre (dvs. uten handikap)IIverb \/skrætʃ\/1) rispe, ripe i, skrape (opp), krasse2) klore, rispe, klore opp3) klø, klø seg (på)4) krafse (opp), grave (opp)5) risse inn, risse i6) stryke, utestenge7) ( sport) trekke seg (fra konkurranse), trekke tilbake (fra start), stryke fra påmeldingsliste8) (sport, om konkurranse) avlyse9) klore\/rable ned (i en fart)scratch about ( om fugler e.l.) rote omkringscratch along ( hverdagslig) så vidt klare seg, hangle igjennomscratch a tough guy and you'll find a little boy bak den tøffe fasaden skjuler det seg en liten guttscratch my back and I'll scratch yours eller if you scratch my back I'll scratch yours hvis du hjelper meg, skal jeg hjelpe deg, den ene tjenesten er den andre verdtscratch one's name melde\/sende avbud, trekke segscratch out stryke ut\/overkrafse frem, grave utscratch someone's back ( overført) stryke noen med hårenescratch the surface skrape på overflaten behandle noe overfladiskscratch through stryke overscratch together skrape sammen, kare til segscratch up grave oppskrape sammen (med besvær)IIIadj. \/skrætʃ\/ ( kun foranstilt)1) tilfeldig sammenrasket, blandet, improvisert2) ( sport) uten handikap3) ( hverdagslig) slumpe- -
4 shave
ʃeiv 1. verb1) (to cut away (hair) from (usually oneself) with a razor: He only shaves once a week.) barbere (seg)2) ((sometimes with off) to scrape or cut away (the surface of wood etc): The joiner shaved a thin strip off the edge of the door.) høvle, skave3) (to touch lightly in passing: The car shaved the wall.) sneie, skrape, stryke2. noun((the result of) an act of shaving.) barbering- shaven- shavingsbarbere--------skaveIsubst. \/ʃeɪv\/1) barbering, raking2) ( hverdagslig) margin3) ( teknikk) spaltekniv, sponkniv4) flis, spon, skav5) svindelstrek6) pengeutpressing7) forklaring: avgift\/gebyr som betales for å få henstand\/forlengelse8) ublu diskonto9) ( slang) oppspinn, påfunnbe a close shave være på hengende håret, være med nød og neppeII1) barbere seg, rake seg2) skrape, skave, høvle3) streife, sneie, stryke4) (amer., hverdagslig) sette nedshave past stryke forbi -
5 rub
1. past tense, past participle - rubbed; verb(to move against the surface of something else, pressing at the same time: He rubbed his eyes; The horse rubbed its head against my shoulder; The back of the shoe is rubbing against my heel.) gni; skubbe; gnage2. noun(an act of rubbing: He gave the teapot a rub with a polishing cloth.) gniing, frottering- rub down- rub it in
- rub out
- rub shoulders with
- rub up
- rub up the wrong wayskrubbeIsubst. \/rʌb\/1) skrubb, skrubbing, frottering• give the silver a rub!hun frotterte\/tørket ham på ryggen2) hinder, hake, vanskelighet3) ujevnhet, hump, kul4) spydighet, finte, hipp5) noe ergerlig, noe irriterende• the rub is that...det ergerlige er at...6) (forkortelse for rubber) gummiget the rub fatte, skjønne, henge med• do you get the rub?the rub on\/of the green (britisk, hverdagslig) (plutselig) hindringIIverb \/rʌb\/1) gni, skrubbe, smøre utover2) frottere, massere3) viske ut, gni bort4) pusse, polere5) gnage, gnisse, skrape6) gjøre avtrykk fra noe (ved hjelp av skravering)rub along\/by\/on humpe og gå, gå på et vis• we manage to rub along somehow, although we're short of moneydet går på et vis, selv om vi mangler penger klare segrub along together komme overens, være på god fotrub at something gni på noe, stryke på noeetter rideturen striglet han hesten sin pusse, pusse nedgni, tørke, frotterevisitererub in smøre inninnprente, mase omrub it in mase om, gni inn, minne om noe pinlig• don't rub it in!trenger du å gni det inn? \/ må du drive og minne meg på det der!rub noses gni nese(ne mot hverandre)( vulgært) runkerub off (on) smitte over på, smitte av pårub on\/against something skrape mot noerub one's hands gni seg i hendene ( overført) godte segrub (something) out viske bort (noe), stryke ut (noe), fjerne (noe)rub salt into someone's wounds strø salt i sårene til noenrub shoulders\/elbows with gå arm i arm med, omgås ha kontakt med, ha omgang medrub somebody out (amer., slang) kverke noen, myrde noen, gjøre av med noenrub somebody (up) the right\/wrong way stryke noen etter\/mot hårene, føye\/irritere noenrub someone's nose in it\/in the dirt gni det inn, trø noen ned i dritten, minne noen på deres feil\/tabber, tråkke på noenrub through greie segrub to a powder pulverisererub up pusse, polere friske opp• I'm going to St. Tropez this summer, so I have to rub up my Frenchjeg skal til St. Tropez i sommer, så jeg må friske opp fransken minblande sammen ( vulgært) kåte opp, runkerub up against komme borti noen egle seg innpå noen -
6 graze
ɡreiz I verb((of animals) to eat grass etc which is growing.) beite, gresseII 1. verb1) (to scrape the skin from (a part of the body): I've grazed my knee on that stone wall.) skrape opp, skrubbe2) (to touch lightly in passing: The bullet grazed the car.) streife2. noun(the slight wound caused by grazing a part of the body: a graze on one's knee.) streifsårbeite--------gjeteIsubst. \/ɡreɪz\/1) skrubbsår, skramme2) streif, streifsårIIsubst. \/ɡreɪz\/beiting, gressingIIIverb \/ɡreɪz\/1) streife, streife borti, snitte2) skrape, skrubbe (seg) oppgraze against skrape mot, streife bortigraze by eller graze past stryke forbiIVverb \/ɡreɪz\/1) beite, gresse2) la beite, la gresse3) (hverdagslig, om person) småspiseput out to graze sette ut på beite -
7 rake
reik 1. noun1) (a tool which consists of a usually metal bar with teeth at the end of a long handle, used for smoothing earth, gathering eg leaves together etc.) rive, rake2) (any similar tool: a croupier's rake in a casino.) rive, rake3) (the act of raking: to give the soil a rake.) raking2. verb1) (to smooth or gather with a rake: I'll rake these grass-cuttings up later.) rake2) ((often with out) to remove the ashes from (a fire) with a poker etc.) kare3) (to fire guns at (a target) from one end of it to the other: The soldiers raked the entire village with machine-gun fire.) bestryke, holde under ild•- rake upriveIsubst. \/reɪk\/1) ( redskap) rive, rake2) ( om vinkel e.l.) helling, skråning, reisning (sjøfart), fall (sjøfart), fremspring, vingespissvinkel (på fly)3) ( mekanikk) sponvinkelIIsubst. \/reɪk\/ eller rakehelllibertiner, uthaler, vellystinga rake's progress ( om et utsvevende liv) et gradvis forfallIIIverb \/reɪk\/1) rake, rake i2) samle (sammen), skrape (sammen), håve inn3) lete i, gjennomrote, gjennomsøke4) fare over (med blikket), granske5) skrape over, sneie ved6) ( militærvesen) enfilere, beskyte langskips, bestryke, flankere7) ( studere terrengsystematikk) avsøke, granske8) helle, skråne, lene seg (bakover)rake about\/among something rote i noerake and scrape kare til seg, sope innrake in sope innrake out rake utlete fremrake (over) søke\/rote gjennomrake through\/over lete\/gå gjennom• rake through\/over old manuscriptsrake together\/up rake sammen, skrape sammen (også overført)• rake together\/up a bit of cashrake up rote opp i, rippe opp i -
8 scale
I skeil noun1) (a set of regularly spaced marks made on something (eg a thermometer or a ruler) for use as a measure; a system of numbers, measurement etc: This thermometer has two scales marked on it, one in Fahrenheit and one in Centigrade.) skala2) (a series or system of items of increasing or decreasing size, value etc: a wage/salary scale.) (lønns)stige, -skala3) (in music, a group of notes going up or down in order: The boy practised his scales on the piano.) skala, oktav4) (the size of measurements on a map etc compared with the real size of the country etc shown by it: In a map drawn to the scale 1:50,000, one centimetre represents half a kilometre.) målestokk5) (the size of an activity: These guns are being manufactured on a large scale.) (i stor) målestokk/skalaII skeil verb(to climb (a ladder, cliff etc): The prisoner scaled the prison walls and escaped.) klatre opp/over, bestigeIII skeil noun(any of the small thin plates or flakes that cover the skin of fishes, reptiles etc: A herring's scales are silver in colour.) skjell- scalymåle--------målestokk--------skala--------skjellIsubst. \/skeɪl\/1) ( også overført) vektskål2) ( også scales) vekthold the scales even være en upartisk dommerin the scale på spillthrow into the scales legge i vektskålenturn the scale(s) eller tip the scales være tungen på vektskålen, gjøre utslaget, være utslagsgivendeveieIIsubst. \/skeɪl\/1) skala, målestokk2) ( gradert system) skala, trinn, regulativ, tariff3) ( musikk) toneskala, skala4) ( gammeldags) stige, trapp, rangstige (overført)be high in the social scale stå høyt på den sosiale rangstigeon a large scale i stor målestokkon the scale of i målestokk, i skala• this map is on the scale of 1 to 50,000dette kartet er i målestokk 1: 50 000out of scale uproporsjonaltpractise scales øve (seg på) skalaenrun up the scale spille en oktavsink in the social scale synke på de sosiale rangstigeto scale skalatro, i riktig målestokkIIIsubst. \/skeɪl\/1) skjell2) flak, (tynn) skive, blad (av metall e.l.)3) tynt skall, belegg4) ( teknikk) slagg, glødeskall5) ( også boiler scale) kjelestein6) tannstein7) ( også scale insect) forklaring: en av flere arter i insektunderordenen plantesugere, Homoptera, særlig i overfamilien skjoldlus, Coccidaeremove the scales from someone's eyes åpne noens øyne, fjerne skjellene fra noens øynethe scales fell from someone's eyes ( om å forstå eller bli bevisst noe) skjell falt fra noens øyne• when I heard what she had to say, scales fell from my eyesda jeg hørte hva hun hadde å si, falt skjell fra mine øyneIVverb \/skeɪl\/veie, måleVverb \/skeɪl\/1) bestige, klatre opp langs, klatre opp i, klatre opp på, storme2) ( militærvesen) storme3) gradere, tegne i riktig målestokk, ordne etter en skala4) ha samme skala, ha samme målestokk5) ( EDB) skalerescale down nedjustere, sette gradvis ned ( om tegning e.l.) forminske (proporsjonalt) ( overført) trappe nedscale new heights nå nye høyderscale something back redusere noescale up oppjustere, sette gradvis opp ( om tegning e.l.) forstørre (proporsjonalt) ( overført) trappe oppVIverb \/skeɪl\/1) skrape skjell av2) falle av (som skjell), flasse, smuldre i flak3) dekkes av skjell4) ( om fyrkjele) banke kjelestein av, rense5) ( om tannstein) skrape bort, rense6) (amer.) kaste smutt med -
9 wind
I 1. wind noun1) ((an) outdoor current of air: The wind is strong today; There wasn't much wind yesterday; Cold winds blow across the desert.) vind2) (breath: Climbing these stairs takes all the wind out of me.) pust3) (air or gas in the stomach or intestines: His stomach pains were due to wind.) tarmluft, tarmgass2. verb(to cause to be out of breath: The heavy blow winded him.) bli andpusten, få til å miste pusten3. adjective((of a musical instrument) operated or played using air pressure, especially a person's breath.) blåse-(instrument)- windy- windiness
- windfall
- windmill
- windpipe
- windsurf
- windsurfer
- windsurfing
- windscreen
- windsock
- windsurf
- windsurfer
- windsurfing
- windswept
- get the wind up
- get wind of
- get one's second wind
- in the wind
- like the wind II past tense, past participle - wound; verb1) (to wrap round in coils: He wound the rope around his waist and began to climb.) surre, vikle (om)2) (to make into a ball or coil: to wind wool.) nøste, spole3) ((of a road etc) to twist and turn: The road winds up the mountain.) sno seg, bukte seg4) (to tighten the spring of (a clock, watch etc) by turning a knob, handle etc: I forgot to wind my watch.) trekke (opp)•- winder- winding
- wind up
- be/get wound upblåst--------fis--------vikle--------vindIsubst. \/wɪnd\/1) vind, blåst2) luftdrag, luftstrøm, strømning3) pust(ing)4) teft, fert5) vind, promp, fjert, fis6) ( overført) (tomt) prat7) ( musikk) blåsergruppe, blåse-antitrade winds antipassat, motpassatbefore the wind med vinden, i medvindbreak wind prompe, fise, fjertebring up wind rapeclose to the wind opp mot vindenfrom the four winds ( overført) fra alle kanterget wind of ( overført) ane, få ferten avgust of wind vindkasthave a long wind være utholden være langtekkelighit\/caught in the wind ( boksing) bli truffet i solar plexushow \/ the way the wind blows ( overført) hvilken vei vinden blåserin the wind ( sjøfart) i vindøyet( overført) i gjære, under oppseilingin the wind's eye i vindøyetit's an ill wind that blows nobody any good ( ordtak) aldri så galt at det ikke er godt for noeoff the wind ( sjøfart) med rom vindput the wind up ( hverdagslig) skremmeraise the wind ( hverdagslig) skrape sammen pengerrecover the wind få igjen pusten ( overført) få nye krefter, hente seg innrun before the wind lense (unna for vinden)sail before the wind lensescattered to the four winds spredt for alle vindera second wind nye krefter, ny givsow the wind reap the whirlwind så vind og høste stormtake the wind out of someone's sails ( overført) komme noen i forkjøpet, ødelegge noens planerthree sheets to the wind ( hverdagslig) full, snydens, dritingsto the four winds eller to the wind(s) ( overført) i alle vindretninger, til alle kanter ( overført) over bord, på båtenkaste over bord, blåse iwind and weather permitting så sant været tillater deta wind of change forandringIIsubst. \/waɪnd\/1) slyngning, bukt(ning)2) dreiing, omgang3) heiseanordning, heisingIIIverb \/wɪnd\/1) få ferten av, få teften av2) gjøre andpusten, (få til å) miste pusten3) la puste ut4) utsette for (vær og vind), lufttørke5) (få til å) rapebe\/get winded være\/bli andpusten, være\/bli utmattetIV(litterært, om blåseinstrument) blåse iV1) sno (noe om noe), binde (noe rundt noe)2) svøpe, pakke inn3) spole, nøste, vikle4) sno seg, slynge seg5) stramme, vri, trekke, heise, hale6) ( om treverk) slå segto wind up \/ winding up something som avslutning på noe, avslutningsvis• to wind up the dinner, let us have some coffeewind back\/forward snurre tilbake\/fremwind on\/off nøste opp\/av, spole på\/av, dreie frem\/tilbakewind someone up ( om person) erte noen, provosere noen, irritere noenwind up skru opp, rulle opp (av)slutte, ende med\/på(handel, jus) avvikle, avslutte, gjøre opp -
10 raise
reiz 1. verb1) (to move or lift to a high(er) position: Raise your right hand; Raise the flag.) løfte, heise, rekke opp2) (to make higher: If you paint your flat, that will raise the value of it considerably; We'll raise that wall about 20 centimetres.) øke, heve, forhøye3) (to grow (crops) or breed (animals) for food: We don't raise pigs on this farm.) dyrke; avle4) (to rear, bring up (a child): She has raised a large family.) oppdra/-fostre5) (to state (a question, objection etc which one wishes to have discussed): Has anyone in the audience any points they would like to raise?) ta opp, reise; gjøre innvendinger6) (to collect; to gather: We'll try to raise money; The revolutionaries managed to raise a small army.) samle (inn)7) (to cause: His remarks raised a laugh.) vekke, framkalle8) (to cause to rise or appear: The car raised a cloud of dust.) virvle opp9) (to build (a monument etc): They've raised a statue of Robert Burns / in memory of Robert Burns.) reise, sette/føre opp10) (to give (a shout etc).) komme med11) (to make contact with by radio: I can't raise the mainland.) få samband med2. noun(an increase in wages or salary: I'm going to ask the boss for a raise.) lønnspålegg- raise hell/Cain / the roof
- raise someone's spiritsheve--------løfte--------oppfostreIsubst. \/reɪz\/1) (spesielt amer.) pålegg, lønnsforhøyelse, lønnsøkning2) ( i bridge) støttemelding3) ( i poker) forhøyning av innsatsenIIverb \/reɪz\/1) heve, løfte (opp)2) rekke i været3) slå opp, skyve opp4) ( om dyr fra et leie) jage opp5) (om priser, skatter e.l.) forhøye, legge på, øke, sette opp6) forøke, stimulere, få til å vokse, øke7) ( om byggverk e.l.) reise, sette opp, oppføre, bygge (opp)sette opp \/ reise et monument8) ( om uro e.l.) starte, (an)stifte9) opphøye, forfremme10) ( om planter) dyrke, produsere12) (om barn, familie) oppdra, oppfostre13) provosere, vekke, egge opp14) ( fra det hinsidige) vekke opp, oppvekke, mane frem, fremkalle15) forårsake, volde, fremkalle, vekke, avstedkomme, gi anledning tilfremkalle\/forårsake blemmer16) (om krav, innvendinger, spørsmål e.l.) legge frem, fremsette, ta opp18) samle (sammen), skaffe, skrape sammen, reise, stable på bena• raise troops\/an army20) ( om sanksjoner e.l.) heve, oppheve22) ( matematikk) opphøye23) (musikk, fonetikk) heve25) ( om bakverk e.l.) heve, få til å heve seg27) (om røst, litterært) oppløfte (dvs. begynne å tale)28) (handel, om beløp) forhøye (i bedragersk hensikt)raise a report sette ut et rykteraise Cain eller raise hell eller raise the devil ( hverdagslig) holde et helvetes spetakkel, sette himmel og jord i bevegelse, stelle til bråkraise from the dead vekke opp fra de døderaise funds samle inn pengerraise one's hand against\/to somebody hytte med neven mot noen, true noenraise one's hat to somebody løfte på hatten for noenraise one's head løfte (opp) hodet ( overført) rette ryggen, rette seg oppraise oneself up svinge\/slå seg opp (stort)raise one's voice against something protestere mot noeraise somebody's spirit live noen oppraise the roof (slang, ved bifall) få taket til å løfte seg ( slang) rive ned huset (dvs. holde et skikkelig leven) ( slang) slå seg løs ( slang) bli (potte)surraise the temperature øke temperaturen ( overført) øke spenningenraise the wind ( hverdagslig) skaffe pengerraise up løfte (opp), ta opp, heise\/dra opp -
11 sweat
swet 1. noun(the moisture given out through the skin: He was dripping with sweat after running so far in the heat.) svette2. verb1) (to give out sweat: Vigorous exercise makes you sweat.) svette2) (to work hard: I was sweating (away) at my work from morning till night.) svette over, slite med•- sweater- sweaty
- sweatiness
- a cold sweat Isubst. \/swet\/1) svette2) ( overført) møye, slit, besvær3) svetting, svettebad, svettekur4) ( teknikk e.l.) fuktighet, svetting, svetteprosess, fuktningsprosessbe a bit of a sweat være litt av et slitbe in a cold sweat kaldsvettebe in (all of) a sweat bade i svette ( overført) være svært nervøsbloody sweat ( bibelsk) blodsdråperbreak out in(to) a sweat begynne å svetteby the sweat of one's brow\/face i sitt ansikts sved, med ens eget slitno sweat (spesielt amer., hverdagslig) ingen sak, ikke noe problem• I've climbed that hill. No sweat!jeg har klatret opp det fjellet. Ikke noe problem!an old sweat en gammel kriger, en veteranIIsweat) \/swet\/1) svette, få til å svette2) arbeide hardt, slite3) engste seg• give them a new test on Monday. Let them sweatgi dem en ny prøve på mandag. La dem engste seg4) svette ut, utdunste, utsondre5) ( medisin) sette på svettekur• Dr. Dylan decided to sweat the patientdr. Dylan bestemte seg for å sette pasienten på svettekur6) ( hverdagslig) presse, tyne, plyndre7) ( teknikk e.l.) svette, la svette, la gjære8) skrape svetten av, tørke svetten avsweat blood slite vondt, slite beinhardtsweated labour hardt arbeid (for sultelønn), slavearbeidsweated through gjennomsvettsweat it out slite hardt (uten å gi opp), holde ut til sluttensweat out ( hverdagslig) lide seg gjennomkjempe seg frem til( teknikk e.l.) fordampe, sildre\/dunste ut, sive gjennom, utsondre (amer. hverdagslig) slite vondt, plagessweat out a cold svette ut en forkjølelsesweat over something svette over noesweat workers arbeidere som må slite for føden, utnyttede arbeidere -
12 sweep
swi:p 1. past tense, past participle - swept; verb1) (to clean (a room etc) using a brush or broom: The room has been swept clean.) feie, koste, sope2) (to move as though with a brush: She swept the crumbs off the table with her hand; The wave swept him overboard; Don't get swept away by (= become over-enthusiastic about) the idea!; She swept aside my objections.) feie, koste; rive med3) (to move quickly over: The disease/craze is sweeping the country.) gå/feie over; hjemsøke4) (to move swiftly or in a proud manner: High winds sweep across the desert; She swept into my room without knocking on the door.) feie, suse, skride2. noun1) (an act of sweeping, or process of being swept, with a brush etc: She gave the room a sweep.) feiing, kosting, soping2) (a sweeping movement: He indicated the damage with a sweep of his hand.) feiende bevegelse, sving3) (a person who cleans chimneys.) (skorsteins)feier4) (a sweepstake.) lotteri•- sweeper- sweeping
- sweeping-brush
- at one/a sweep
- sweep someone off his feet
- sweep off his feet
- sweep out
- sweep the board
- sweep under the carpet
- sweep upsopeIsubst. \/swiːp\/1) feiing, soping, måking2) feiende bevegelse, sveip, drag, strøk, kast, sving3) (skorsteins)feier, gatefeier4) ( i terreng) (lang) strekning, bredt område, lang skråning, lang kurve, lang rad5) rekkevidde, synsvidde, omfang, spennvidde6) ( sjøfart og militærvesen) paravane, minesveiper, minesveiping, patruljering, finkjemming7) ( sport) storseier, brakseier, erobring, seier i samtlige øvelser8) ( kortspill) rent bord, slem9) brønnvippe, styreåre, vindmøllevinge10) usling, lømmelat one sweep eller in one sweep på en gang, i ett (eneste) sveipmake a clean sweep gjøre rent bord(carriage) sweep svinget innkjørsel, svinget oppkjørsela sweep of one's hand en feiende håndbevegelsesweep of shoulder skulderbreddesweep of the oar åretaksweeps det som er feid oppwithin the sweep of something innen noens rekkeviddeII1) feie, sope2) ( om vær og vind) feie (over), feie langs, suse, fare over, slå, skylle3) ( overført) herje, fare herjende frem over, ta med storm, feie (gjennom)4) gli raskt, fare over, suse over, komme farende, jage5) skride frem, seile frem6) ( om kyst e.l.) strekke seg, utbre seg, bøye av7) ( også overført) gjennomsøke, sveipe, dregge, feie rent8) stryke, røre, kjærtegne, gli over (om blikk)9) ( sport e.l.) vinne overlegent, vinne alle grener, vinne alle klasser10) ( militærvesen) bestrykebe swept off one's feet ( overført) bli revet med, bli begeistret, bli tatt med storm bli kastet over endesweep along trekke med segsweep aside feie\/føyse til sidesweep away eller sweep off sope\/skylle vekk, feie med seg, feie unna ( overført også) avskaffe, rydde av veiensweep clean feie (rent)sweep down feie ned, feie utsweep out feie ut, feie rentsweep the board gjøre rent bordsweep up feie opp, skrape sammenswept of tom for, tømt for -
13 bow
I 1. verb1) (to bend (the head and often also the upper part of the body) forwards in greeting a person etc: He bowed to the ladies; They bowed their heads in prayer.) bukke; bøye hodet2) ((with to) to accept: I bow to your superior knowledge.) bøye seg for2. noun(a bowing movement: He made a bow to the ladies.) bukk; hodebøyning- bowedII 1. bəu noun1) (a springy curved rod bent by a string, by which arrows are shot.) bue2) (a rod with horsehair stretched along it, by which the strings of a violin etc are sounded.) bue3) (a looped knot of material: Her dress is decorated with bows.) sløyfe2. noun((often in plural) the front of a ship or boat: The waves broke over the bows.) baug, forskipbaug--------bueIsubst. \/baʊ\/bukking, nikking, bukk, nikkmake one's bow gjøre sin entré debutere gjøre sorti ( høytidelig) bukketake a bow ta imot applaus, bukke og takkeIIsubst. \/bəʊ\/1) runding, bøy, bue2) (pil)bue3) ( til strykeinstrument) bue4) ( musikk) bueføring5) rosett, sløyfe6) ( poetisk) regnbue7) ( hestesport) salbue8) (amer.) brilleinnfatning, brillestangdraw a long bow overdrive, ta litt hardt idraw the bow spenne buenhave two\/many strings to one's bow ha flere strenger å spille på, ha flere ressurser å ta avIIIsubst. \/baʊ\/1) (sjøfart, ofte flertall) baug, forstavn2) ( roing) forreste roer, baugmann3) ( roing) forreste åreon the port\/starboard bow på babord\/styrbord baugIVverb \/baʊ\/1) bukke, nikke, hilse med et bukk2) bøye, krøke3) bøye seg, underkaste segbow and scrape bukke og skrapebow down before bøye kne for, gjøre knefall forbe bowed down with være tynget av bugne avbow one's assent nikke samtykkendebow oneself out gå bukkende ut, gå ut med et bukkbow one's thanks bukke til takk, bøye hodet til takkbow somebody in\/out bukke noen inn\/ut, følge noen inn\/utbow to somebody bukke for noenbow to the inevitable finne seg i det uunngåeligeVverb \/bəʊ\/stryke, forklaring: spille med bue på strykeinstrument -
14 hoe
həu 1. noun(a long-handled tool with a metal blade used for removing or destroying weeds etc.) hakke2. verb(to use a hoe eg to remove or destroy weeds: This morning I hoed the garden/weeds.) hakke, hyppehakkeIsubst. \/həʊ\/hakke, krafserDutch hoe eller scuffle hoe skyffelhorse hoe hestehakke, hyppeplog, radrenserrotary hoe jordfreserIIverb \/həʊ\/ ( med hakke)1) hakke, krafse, skrape2) luke, rensehoe in ( hverdagslig) lange i seg, skyfle ned sette energisk i gang med noehoe out luke ut, skrape ut, rense ut -
15 knuckle
(a joint of a finger: She hit her hand against the wall and grazed her knuckles.) knokeknokeIsubst. \/ˈnʌkl\/1) knoke, fingerledd2) ( matlaging) skank3) ( sjøfart) gillingskne4) ( mekanikk) sylinder eller ledd på hengsle5) ( mekanikk) styrespindel6) ( i flertall) slåsshanskego the knuckle (austr., slang) slå til, dra til, slåssknuckle of veal kalveskanknear the knuckle ( hverdagslig) på kanten, på grensen til det uanstendigeput somebody on the knuckle (austr., slang) dra til noen, slåss med noenrap on\/over the knuckles skrape over fingrene, smekk over fingreneIIverb \/ˈnʌkl\/1) slå med knoken2) knipse klinkekuler med tommel og pekefingerknuckle down to underkaste seg, overgi seg ( også knuckle under to) gi etter gå i gang med, komme i gang med -
16 skin
skin 1. noun1) (the natural outer covering of an animal or person: She couldn't stand the feel of wool against her skin; A snake can shed its skin.) skinn, hud2) (a thin outer layer, as on a fruit: a banana-skin; onion-skins.) skinn, skall, skrell3) (a (thin) film or layer that forms on a liquid: Boiled milk often has a skin on it.) snerk, hinne2. verb(to remove the skin from: He skinned and cooked the rabbit.) flå; skrelle- skin flick
- skin-tight
- by the skin of one's teethhinne--------hud--------skinn--------snerkIsubst. \/skɪn\/1) hud, skinn2) skall, skinn, skrell• where did you put the banana skin?3) ( på væske) snerk4) lærsekk, skinnsekk5) ( sjøfart) forhudning, hud6) ( luftfart) hud, trekk7) ( britisk hverdagslig) skinhead, snauskalle8) ( hverdagslig) sigarettpapir9) ( bygg) kledning10) ( foranstilt) porno-, naken-11) (amer. slang) dollarseddel12) (amer. slang) dong, kondombe in someone's skin være i noens bukser, være i noens stedbe skin and bone være (bare) skinn og benby the skin of one's teeth eller with the skin of one's teeth med nød og neppe, med knapp margin, på hengende håretchange one's skin skifte hamfear for one's skin være redd for skinnet sitt, frykte for sitt livget somebody under one's skin ( hverdagslig) bli besatt av noenget under somebody's skin ( hverdagslig) gå noen på nervene komme innpå noen, komme under huden på noengive someone (some) skin (amer., hverdagslig) gi noen hånden, vise noen hånden (til en form for hilsen hvor hendene berøres)• hey man, give me some skin!hei kamerat, gi\/vis meg hånden!have a thick skin ( overført) være tykkhudet, være ufølsomhave a thin skin ( overført) være tynnhudet, være følsomjump out of one's skin ( overført) gå ut av sitt gode skinnkeep \/ sleep in a whole skin ( gammeldags) komme helskinnet fra noeouter skin overhudsave one's skin ( overført) redde skinnetskin and all med hud og hårskin and blister (britisk, rimslang = sister)søsterskin and bone skinn og bein, meget tynnskin flute ( slang) penisunder the skin ( overført) i bunn og grunn, når det kommer til stykketbe wet to one's skin være våt til skinnet, være gjennomvåtIIverb \/skɪn\/1) flå, dra av huden\/skinnet på2) skrelle, ta av skallet på3) skrape, skrubbe4) ( slang) jule opp, hudstryke5) (amer., overført) hudflette, kritisere, skjelle ut6) ( hverdagslig) flå, snyte7) ( fotball) drible (med letthet)8) ( slang) stikke (av)keep one's eyes skinned ( hverdagslig) holde øynene oppe, ha øynene med segskin a flint være gjerrigskin alive ( også overført) flå levendeskin one's teeth ( vestindisk) leskin over ( gammeldags) bli dekket med, leges, gro igjenthere is more than one way to skin a cat ( ordtak) det er flere veier til målet, ting kan gjøres på flere måter -
17 tell
tel1) (to inform or give information to (a person) about (something): He told the whole story to John; He told John about it.) fortelle, si, meddele2) (to order or command; to suggest or warn: I told him to go away.) si til, gi beskjed om3) (to say or express in words: to tell lies / the truth / a story.) si, fortelle4) (to distinguish; to see (a difference); to know or decide: Can you tell the difference between them?; I can't tell one from the other; You can tell if the meat is cooked by/from the colour.) se forskjell på, skjelne; avgjøre5) (to give away a secret: You mustn't tell or we'll get into trouble.) si (det) bort, fortelle sannheten6) (to be effective; to be seen to give (good) results: Good teaching will always tell.) gjøre seg gjeldende, ha virkning•- teller- telling
- tellingly
- telltale
- I told you so
- tell off
- tell on
- tell tales
- tell the time
- there's no telling
- you never can tellbefale--------si1) fortelle, berette, si, snakke om• don't tell me you don't know!• who told you?2) uttrykke (i ord), meddele, formidle3) forsikre4) si til, be, oppfordre, befale5) skille, skjelne, se forskjell, kjenne igjen6) vite, avgjøre, fastslå, si• how do you tell which button to press?7) ( gammeldags) telle8) vitne, tale9) sladre• why did you tell on us?10) ha virkning, hjelpe, treffe, være treffendeall told eller all counted til sammen, sammenlagt, totalt, i altas far as one can tell så vidt man vetbe\/get told off få sitt pass påskrevet, få skjennbe told bli fortalt, få ordre, få beskjeddo tell! (amer., hverdagslig) sier du det?, virkelig?I can't tell you du aner ikke, jeg kan ikke få sagtI'm telling you! ( hverdagslig) det skal jeg hilse og si!, det skal være visst!I tell you what vet du hva, skal jeg si deg noeI told you so eller what did I tell you? hva var det jeg sa?, var det ikke det jeg sa?tell against tale mot, vitne mottell apart se forskjell påtell by kjenne igjen påtell from skille fra, skjelne mellomtell it like it is ( hverdagslig) si det som det ertell its own tale\/story tale sitt tydelige språktell me another ( hverdagslig) det skal du få meg til å trotell of fortelle om vitne omtell off (for) utskille (til), velge ut (til), ta ut (til), peke ut (til)skjelle uttell on ( hverdagslig) ta på, slite påsynes på, bli merkbar for, vises forsladre påtell over telle over, legge sammentell somebody about\/of something fortelle om noe til noentell somebody what to do with something eller tell somebody where to put something ( hverdagslig) si noen hva de kan gjøre med noe• I'll tell you what you can do with your fancy talk and expensive clothes!tell somebody where to get off ( hverdagslig) be noen ryke og reise, be noen dra pokker i voldtell the difference between skille mellom, skjelne mellomtell the time si hva klokken er• can you tell the time?tell time (amer.) si hva klokken erthat would be telling ( hverdagslig) det ville være å sladrethere is noe telling det er umulig å si, det er umulig å forutsito tell (you) the truth oppriktig talt, ærlig talt, for å si det som det eryou're telling me ( hverdagslig) som om jeg ikke vet det!, det kan du skrive opp! -
18 barrel
'bærəl1) (a container of curved pieces of wood or of metal: The barrels contain beer.) tønne, fat2) (a long, hollow, cylindrical shape, especially the tube-shaped part of a gun: The bullet jammed in the barrel of the gun.) sylinder, geværløp, børsepipefat--------løp--------tønneIsubst. \/ˈbær(ə)l\/1) tønne, fat (petroleum)2) forklaring: varierende rommål, for olje ca.160 liter, for øl ca 164 liter3) ( teknikk) trommel, sylinder, hul valse, rør4) ( i ur) fjærhus5) ( i fyllepenn) blekkholder6) børsepipe, geværløp, ildrør, (gevær)munning7) (zoologi, anatomi) buk- og lendeparti, kroppa barrel of laughs ( hverdagslig) til å le seg i hjel av, kjempemorsombarrel cuff enkel mansjettbarrel hoop tønnebåndbarrels per day ( petroleum) fat per dagbarrels per steam day eller B.P.S.D. ( petroleum) fat per produksjonsdaghave someone over a barrel ( hverdagslig) ha taket på noen, ha noen i ens maktscrape (the bottom of) the barrel ( overført) skrape bunnenthe bottom of the barrel ( hverdagslig) bånn i bøtta, dårligste kvalitet, siste sortIIverb \/ˈbær(ə)l\/fylle på tønner, fylle på fat, pakke i tønner -
19 flesh
fleʃ1) (the soft substance (muscles etc) that covers the bones of animals.) kjøtt2) (the soft part of fruit: the golden flesh of a peach.) kjøtt•- fleshy- flesh and blood
- in the fleshkjøttIsubst. \/fleʃ\/1) kjøtt2) ( bibelsk) kjød3) flesk, fett4) ( botanikk) fruktkjøtt5) (gammeldags, mat) kjøtt6) hudall flesh alt levende, menneskeslektenexact\/have\/demand one's pound of flesh se➢ pound, 1flesh and fell med hud og hårgo the way of all flesh gå bort, døin good flesh i godt hold, velføddin the flesh legemlig, i levende live, personlig, i virkelighetenlose flesh bli tynnmake one's flesh creep få det til å gå kaldt nedover ryggen på en, få en til å grøssematerialize in the flesh bli til kjøtt og blodmore than flesh and blood can stand mer enn et menneske kan holde utone's own flesh and blood ens eget kjøtt og blodpress the flesh (slang, om kongelige, politikere e.l.) håndhilse på folkproud flesh dødkjøttput on flesh legge på segsins of the flesh se ➢ sin, 1IIverb \/fleʃ\/1) ( om hunder) gjøre blodtørstig (ved å la dem smake kjøtt av vilt)2) ( om hud e.l.) skrape -
20 grave
I ɡreiv noun(a plot of ground, or the hole dug in it, in which a dead person is buried: He laid flowers on the grave.) grav- gravestone
- graveyard II ɡreiv adjective1) (important: a grave responsibility; grave decisions.) viktig, betydningsfull2) (serious, dangerous: grave news.) alvorlig3) (serious, sad: a grave expression.) alvorlig, sørgelig•- gravely- gravityalvorlig--------gravIsubst. \/ɡreɪv\/1) grav2) ( litterært) død• is there life beyond the grave?dig one's own grave ( overført) grave sin egen gravfrom the cradle to the grave fra vugge til gravhave one foot in the grave se ➢ foot, 1look as one has risen from the grave se ut som man har stått opp fra gravenon the brink of the grave ( overført) på gravens randsilent as the grave stille som i gravensomeone has just walked over my grave eller a ghost has just walked over my grave det går kaldt nedover ryggen på megturn in one's grave snu seg i gravenII1) hugge ut, skjære ut2) ( også overført) gravere, risse inn, prege3) ( gammeldags) begravegraven image ( spesielt bibelsk) avgudsbilde, utskåret bildeIIIverb \/ɡreɪv\/( historisk) skrape og tjære bunnen på et skipIVadj. \/ɡreɪv\/, \/ɡrɑːv\/1) alvorlig, høytidelig2) dyster3) viktig, betydningsfull, avgjørende4) alvorlig, graverende5) kritisken kritisk situasjon, et viktig spørsmål6) ( fonetikk) dyp7) ( musikk) grave, høytidelig, langsom8) (sjelden, om farge) livløs, kjedelig, mørk, dyster
Страницы
- 1
- 2